Akademikere som ønsker å hjelpe verden ved å lage et nytt legemiddel, må faktisk være litt ­forsiktig med hva de publiserer og når de ­publiserer det.

— Du må i hvert fall vite at hvis du har publisert det, så vil det aldri komme til pasienten, for hvis du ikke kan patentere det, så er det veldig, veldig få som kommer til å plukke opp den ideen. Så det er ekstremt viktig, sa farmasøyt og Technology Strategy Manager i Inven2, Helene Dugstad, da hun holdt foredrag for Farmaceutenes tillitsvalgte i akademia under deres kurs i København før jul.

Les mer om førjulskurset: Det er dejlig å være tillitsvalgt i Danmark

Inven2 er det som kalles et teknologiove­r­føringskontorer (tech transfer office), eid av Oslo ­universitetssykehuset og Universitetet i Oslo og jobber med å kommersialisere forskning.

 

Vi prøver å finne den optimale timingen, og ofte så sender vi patentsøknaden dagen før disputasen.

 

Patent før publisering

Dugstad forklarte at for å patentere noe, må ideen være ny, og hvis den er publisert, så er den ikke lenger noe bare du vet, da er den kjent for alle. Og hvis noe ikke er patentert, så skal det mye til at noen tør å investere mye penger i å utvikle den videre til noe som kan komme på markedet.

— Så hvis du har tenkt å patentere, da kan du ikke publisere. Patentsøknaden må komme først, påpekte hun og la til at det ofte er en utfordring når de ­sam­arbeider med akademia som har krav til publisering.

De kan heller ikke søke om patent for tidlig i prosessen, da ideen bør være så god som mulig før patentering, og det koster å opprettholde en patent. Derfor ønsker de å gjøre det så sent som mulig.

— Så vi prøver å finne den optimale timingen, og ofte så sender vi patentsøknaden dagen før disputasen.

Les også: Nærmere legemidlet i ­industrien enn i akademia

Kommersialisering er nyttegjøring av forskning

Problematikken mellom publisering og patentering viser godt motsetningen mellom akademia og ­industrien, men understreker også hvorfor det noen ganger er viktig for forskere å tenke kommersialisering.

— Vi ønsker å bringe nye og innovative produkter til pasienten, eventuelt til kunden og til samfunnet som helhet. Hvis du har kommet opp med et nytt ­legemiddel mot kreft, og du publiserer det i en journal, så er det ingen pasient som får glede av det. Det de får glede av, er hvis det kommer et legemiddel som de kan bruke, sa Dugstad som også trakk frem to andre grunner til å tenke kommersialisering.

— Det bringer inntekter tilbake til den akademiske institusjonen. Hvis man kommersialiserer forskning, så kan man få profitt av det, og når en får inntekter tilbake, så kan man igjen investere i forskning.

I tillegg er kommersialisering med på å bygge en helsenæring, som er et ønske fra myndighetene og en mulighet til å erstatte noe av landets tapte olje­inntekter i fremtiden.

Dødens dal for ideer

Akademikere som ønsker å kommersialisere ­resultatene sine har en del utfordringer foran seg. Det er store ­forskjeller mellom akademia og industrien og lang vei fra idé til produkt.

— I denne kjeden, så er det akademia – universitetene – som har mest ressurser, kompetanse og kapasitet til å drive den første delen, og så er det ­industrien som har størst kunnskap, kapasitet og ressurser til å gjøre den siste delen. Når to parter skal jobbe sammen, får vi noen ganger en liten valley of death. Vi sliter litt med overføringen fra den ene parten til den andre, smilte Dugstad.

— Men du er absolutt ikke alene. Det er ekstremt mange som ønsker å hjelpe forskere som vil kommersialisere forskning, trøstet hun og forklarte at det er derfor det har blitt etablert teknologioverføringskontorer. De skal bygge en bro fra den ene parten til den andre og se til at det blir en smidig overføring.

I Norge er det to slike store teknologioverførings­kontorer i tillegg til Inven2. Det er NTNU Technology Transfer AS og VIS Innovasjon ved Universitetet i ­Bergen. Videre er det en rekke inkubatorer, clustre, start up labs og støtteordninger.

— Disse er opprettet nettopp for å hjelpe folk med å få sine ideer ut i verden.

Noen lykkes

Selv om det er vanskelig å kommersialisere ­forskningen, så er det mange som prøver og noen som lykkes. I 2020 fikk Inven2 inn 179 nye ideer; det ble inngått 28 lisensavtaler, det ble etablert sju nye ­oppstartbedrifter og det ble levert 25 patent­søknader. Og noen ganger går det skikkelig bra. ­Dugstad kan blant annet peke på Vaccibody, nå Nykode Therapeutics.

— Det er vanskelig å kommersialisere, men ikke helt umulig, slo hun fast.

De som ønsker å kommersialisere sine resultater må dog være klar til å jobbe mye, spesielt i den innledende fasen, og se på arbeidet sitt på en litt annen måte enn de er vant til.

— Hvis man som forsker ønsker å bli den nye ­Vaccibody, så må de flytte fokuset på forsknings­prosjektet sitt fra å være et forskningsprosjekt til å i større grad bli et innovasjonsprosjekt, og et ­innovasjonsprosjekt har litt andre deler og litt andre måter å tenke på enn et klassisk forskningsprosjekt, sa Dugstad.

Les også: Københavns Universitet tar ikke lenger inn norske reseptarer

Forskerne må tenke nytt

Noe av det viktigste er å tenke hva som er ­kommersielt interessant og ikke bare vitenskapelig interessant.

— Det er ikke nødvendigvis det samme.

Interessante vitenskapelige funn må utvikles videre for å bli noe som kan bli et produkt.

— Det viktig at man ikke bare gjør research, men også husker d-en, development. Hvis du skal lykkes i kommersialiseringen, bør du finne det mest optimale, så ikke noen kan komme fra siden og ta ideen din, eller modifisere ideen din og plutselig ha noe som er bedre enn din, poengterte hun.

(Publisert i NFT nr. 1/2022 side 18-19)