Farmasien er i rask endring, og i de nærmeste årene vil det skje mye som påvirker hva det vil si å være og jobbe som farmasøyt. Teknologisk utvikling og lovendringer vil endre apotekverdenen, ønsket om bedre kontroll på legemidlene gir nye muligheter innen klinisk farmasi både i sykehus og kommuner, helsevesenet forventer store utfordringer i bemanningssituasjonen, og forskning og legemiddelindustri tar jevnlig nye hopp som må fotfølges av forvaltningen. I tillegg kan kunstig intelligens påvirke alle områder i større eller mindre grad.

LES OGSÅ: Store muligheter med kunstig intelligens innen farmasien

Utdanningen skal være forskningsbasert

Alt dette må farmasiutdanningene ta innover seg. Leder på Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO), Kathrin Bjerknes, forteller at de møter utfordringene ved fortsatt å satse på kvalitet i utdanningen.

— Utdanningen er forskningsbasert, og vi hegner om de farmasøytiske disiplinene. De fleste farmasøyter arbeider i apotek og gjør en viktig samfunnsoppgave der. De siste årene har vi også jobbet mer systematisk med innovasjon, og vi har en industrisatsing fordi dette har vært etterspurt både av studenter og fra industrien, sier hun.

Farmasiutdanningen ved UiO er størst når det gjelder forskning og laboratoriearbeid. Noe som er en kostbar øvelse, men som ikke vil bli mindre viktig når de om rundt to år flytter inn i Livsvitenskapsbygget og får større muligheter til å samarbeide med flere andre livsvitenskapsfag og aktørene rundt.

LES OGSÅ: Feirer instituttet som ble finansiert av sprit for 90 år siden

Skal diskutere farmasiens og farmasøyters fremtid

Torsdag 14. mars kommer Bjerknes til Norges Farmaceutiske Forenings tariffkonferanse for å snakke om farmasistudiet og fremtidens behov. Konferansen er åpen for alle som vil følge den på webinar med påmeldingsfrist 12. mars.

I tillegg til Bjerknes er administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI), Leif Rune Skymoen, administrerende direktør i Farmasiet, Elisabeth Haug, og fagdirektør i Apotekforeningen, Hanne Andresen, invitert for å snakke om fremtiden for farmasøyter slik de ser den.

Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank, og Anette Basma, forhandlingssjef i Akademikerne, deltar også for å snakke om litt nærere fremtid og henholdsvis norsk økonomi våren 2024 og forventninger til lønnsoppgjøret.

Hva skal apotekfarmasøyter med forskning?

— Det vil antakelig fremdeles være apotekfarmasøyter dere først og fremst utdanner i fremtiden. Hva er gevinsten i å satse så mye mot forskning og industri?

— Studentene som kommer ut, skal ha god kvalitet og gjøre en god jobb ut mot førstelinjen også. Ikke minst nå som apotekene tar på seg nye oppgaver, og vi ser at farmasøyter i stadig større grad bidrar inn i tverrfaglige team, er det viktig at kvaliteten på kandidatene er høy; ikke bare når det gjelder pensum, men evnen til å lære mer, evnen til å tenke selv, bruke skjønn og ha gode holdninger er viktig. De skal jo både ha god fagkunnskap og alle disse personlige egenskapene som en akademisk dannelse gir, sier Bjerknes og understreker at selv om det ikke er en tablettmaskin på apoteket, så bruker farmasøyter hele tiden kunnskapen de får fra laboratorieundervisningen på apoteket også.

— Kunne dere ikke da like godt satset enda hardere på forskning og industri og latt andre ta seg av å utdanne apotekfarmasøyter?

— Vi skal bidra i samfunnsoppdraget vårt. Vi skal utdanne gode farmasøytiske kandidater, og vi bestemmer ikke hvor de skal gå. Og farmasøyter gjør en kjempeviktig jobb i alle sektorer de slipper til. Dessuten er det like viktige for apotekansatte som for farmasøyter i industri og forvaltning at utdanningen er forskningsbasert, sier hun og påpeker at RETHOS (Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene) også legger føringer på alle farmasiutdanningene.

 
Hva er det vi utdanner for? Disse studentene skal jo jobbe til 2070. Vi klarer ikke å være i forkant av alle teknologier og trender og lovverk og hva som skjer. Vi må ha kandidater som er i stand til å ta imot og påvirke endring og tilpasse seg fremtidens behov.

Kathrin Bjerknes

 

Om UiO ville satset enda mer mot industri og forskning og overlate utdanningen av apotekansatte til noen andre, er hun ikke sikker på at det verken nå eller i nær fremtid er grunnlag for å spesialisere så mye i et lite land som Norge. Per dags dato er det tross alt relativt få arbeidsplasser for farmasøyter.

— Skaff oss en bedrift som Novo Nordisk. Da skal vi se på å utvikle andre muligheter også, men vi må se på hvor vi er, smiler hun.

Viktig med fysiske fagmiljø over tid

Utdanningene har et visst spillerom til å styre sin egen retning, og det er en del forskjeller på hvordan utdanningene organiseres og hva de legger vekt på. Bjerknes forklarer at UiO tar ansvar for farmasøytisk forskning og at utdanningen også legger vekt på laboratoriearbeid. Samtidig legges det til grunn at UiO er et campus-universitet som tar utgangspunkt i at den beste læringen skjer i et fysisk fagmiljø hvor studentene er sammen med andre studenter og forelesere og forskere over tid. Selv om Farmasøytisk institutt tilbyr en samlingsbasert master for farmasøyter med mastergrad fra utenfor EU, er det det som er grunntanken ved UiO.

— Jeg tror vi trenger alle. Jeg har stor tro på at de som har bachelorutdanning utdanner gode reseptarfarmasøyter, slik som vi jobber for å utdanne gode provisorfarmasøyter og at vi utfyller hverandre.

Hva skal en farmasøyt være i fremtiden?

Instituttlederen avslutter med et lite ønske om at vi kanskje kunne løfte diskusjonen litt og diskutere hva vi trenger en farmasøyt til å være i fremtiden og ikke bare hvor mange vi mangler akkurat nå.

— Hva er det vi utdanner for? Disse studentene skal jo jobbe til 2070. Vi klarer ikke å være i forkant av alle teknologier og trender og lovverk og hva som skjer. Vi må ha kandidater som er i stand til å ta imot og påvirke endring og tilpasse seg fremtidens behov. Da tenker jeg den brede kunnskapsbasen innen faget er viktig. Vi må regne med at vi utdanner kandidater som er brede i kunnskapsbasen og så spesialiserer de seg på arbeidsplassen.

(Publisert i NFT nr. 2/2024 side 26-27)