Digitale legemiddellister øker pasientsikkerheten og arbeidsmengden
Overgangen fra papir til digitale lister øker legemiddelsikkerheten for pasienter som bruker multidose, men systemet har sine egne svakheter.
Farmasøyt og forsker Anette Vik Jøsendal, ved Nasjonalt senter for e-helseforsking i Tromsø, har forsket på digitale legemiddellister for multidosepasienter med hjemmesykepleie.
— Vi har funne at multidose aukar legemiddelsikkerheita for pasienten, og at digitale lister aukar sikkerheita ytterlegare samanlikna med korleis det var tidlegare, då lege, heimesjukepleie og apotek hadde kvar si liste på papir. Den gongen sneik det seg uvegerleg inn stadig fleire forskjellar mellom listene, sier Jøsendal på nettsidene til Farmasøytisk institutt ved Universitet i Oslo.
LES OGSÅ: Feil på faksmaskin førte til livstruende feilmedisinering
Digitalisering øker kvaliteten og arbeidsmengden
NFT intervjuet Jøsendal om prosjektet i 2020. Allerede da så hun lovende tall for effekten av digitalisering.
9. desember i fjor disputerte hun for doktorgraden sin ved UiO. Som i mange andre situasjoner hvor digitalisering øker kvalitet, øker det også arbeidsmengde.
— Men då vi intervjua brukarane av systemet, 8 farmasøytar og 24 heimesjukepleiarar, fann vi ut at sjølv om dei var fornøgde med systemet og meinte legemiddelsikkerheita for pasienten vart betra, var det likevel ei ulempe at arbeidsmengda deira hadde auka merkbart, fortsetter hun.
LES OGSÅ: E-helseforskerne finner mye feil, forblir likevel teknooptimister
Uavklart ansvar for legemiddellistene
Jøsendals forskning viser at mye av problemet skyldes uavklart ansvar på flere områder. Reseptene må fornyes hvert år, men det er uklart hvem som skal ta ansvar for det.
— Problemet er at retningslinjene ikkje seier noko om kvar ansvaret ligg, så om ikkje farmasøytane tek på seg oppgåva, er det ikkje sikkert pasientane i det heile tatt får medisinane sine. Den pasientgruppa vi snakkar om her, er ikkje dei spreke bestemødrene som trenar annakvar dag, desse eldre har vanskar med å passa på legemiddelbruken sjølve, sier hun.
Det er også en utfordring at når legemiddellistene er felles, så er det ingen som føler den er deres ansvar.
— For ein lege vil det venteleg vera lettare å leggja til eit nytt legemiddel enn å ta bort ei føreskriving som ein annan lege har gjort, når det blir loggført i den felles lista. Utfallet kan bli at pasienten får legemiddel som han ikkje treng, kanskje i ugunstige eller til og med farlige kombinasjonar. Her òg trengst det ei ansvarsavklaring, sier hun og understreker at det viktigste er at legemiddelsikkerheten har blitt bedre.
— Vi snakkar om ei løysing som er god, men ikkje så god som ho kunne ha vore. For at ho skal bli det, må ansvarsforholda avklarast og nedfellast i retningslinjer, avslutter hun på nettsidene til Farmasøytisk insitutt.
LES OGSÅ: Forskning viser at multidoser er vanskelig å bruke på en god måte