Leif Rune Skymoen tok over stillingen som administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI) i starten av mars. Skymoen har jobbet innen farmasien og legemiddelindustrien siden han var ferdig utdannet farmasøyt i 2000, men det er omtrent 20 år siden han har jobbet som farmasøyt, og han har lagt en master i ledelse oppå farmasimasteren. Likevel setter han stor pris på å ha farmasibakgrunnen.

— Jeg har alltid hatt farmasien som fundament. I alle de jobbene jeg har hatt, og alle de rollene jeg har hatt, så har den faglige bakgrunnen jeg har, gjort at jeg lettere kan skjønne hva vi jobber med og ha et faglig fundament når jeg skal være med på å ta beslutninger, sier han og legger til at det bare viser at farmasiutdanningen er en mulighet og ikke en begrensning.

— At jeg er farmasøyt, betyr ikke at jeg må velge en eller annen spesifikk rolle eller jobb, men det er en døråpner til å jobbe med veldig mange spennende felt.

LES OGSÅ: Leif Rune Skymoen blir ny administrerende direktør i LMI

Farmasøyten tar over for politikeren

— Hva betyr det med en farmasøyt som leder av LMI i stedet for en politiker?

— Hvis du sammenlikner meg og Karita Bekkemellem, så kommer vi fra veldig forskjellig bakgrunn, og Karita har gjort en kjempejobb med å bygge opp LMI, posisjonere LMI og sørge for at vi er der vi er. Og så kommer jeg inn med en annen bakgrunn, både faglig og som leder, og det kan jo være sunt i en organisasjons liv at det er litt forskjellige typer som tilfører ulike ting. Det jeg håper på, er å forvalte alt det gode som er gjort på en god måte og at jeg kan bidra til å løfte organisasjonen videre, sier han som tror det faglige grunnlaget og arbeidserfaringen hans er en styrke.

— Jeg har hatt skoene på i flere ulike organisasjoner. Så gjennom det har jeg jo følt på kroppen ulike former for utfordringer som våre medlemmer står i, og da er det jo forhåpentligvis lettere å forstå dem og hjelpe dem med å jobbe frem gode løsninger, sier han.

Forsiktige farmasøyter

— Kan det være en ulempe å være farmasøyt som i alle fall stereotypisk er litt pedantisk og forsiktig med å stikke seg frem og ikke en politiker med skarp retorikk og mer tilbøyelig til å spisse utsagn?

— Jeg oppfatter at vi skal være seriøse og troverdige, og det fordrer at du klarer å se flere sider av de sakene du jobber med. Og så har vi, basert på det våre medlemmer opplever og den situasjonen de står i, helt klare målsettinger, og de vil jeg jobbe for. Men jeg ønsker å gjøre det på en troverdig og god måte, og jeg tror det er smart, fordi da blir vi lyttet til over tid. Noen ganger må vi kanskje bruke store bokstaver og prate et veldig tydelig språk, men samtidig så skal vi alltid ivareta troverdigheten vår.

LES OGSÅ: Grip sjansen, tenk nytt

Bred erfaring fra legemiddelindustrien og farmasien

Skymoen startet sin karriere innen industrien i 2002 i Eli Lilly i ulike stillinger både i Norge, Skandinavia og Europa. På slutten var han daglig leder i Norge, før han etter ti år gikk over til stillingen som leder i Nansen Neuroscience Network. Der var han i to år før han ble ansatt som daglig leder i Curida i 2015 hvor han har vært frem til nå.

— Det er vidt forskjellige typer organisasjoner, men alle innenfor vår industri på en eller annen måte, og det har jo – håper jeg – gitt meg et innsyn i hvordan vi best kan jobbe for å fremme interessene til både de store internasjonale selskapene, de mindre norske oppstartsselskapene og produksjonsmiljøene i Norge, slik at vi kan bygge en større og sterkere legemiddelindustri i Norge, poengterer han.

Samtidig har han i mange år jobbet politisk, blant annet gjennom LMI hvor han har sittet i styret og ledet forskjellige utvalg i syv år.

LES OGSÅ: Fem fremgangsrike år i elverumskogen for Curida

Jobber for små, norske oppstartere og internasjonale giganter

— En liten norsk produsent som Curida og de store internasjonale selskapene har kanskje noen motstridende interesser. Kan det være utfordrende å representere begge?

— Det er ikke så mye motstridende. Curida representerer et område som vi ønsker å satse mye mer på i Norge som industri, og så har LMI en ganske så bred medlemsbase, og det er mange typer selskaper som alle har sine behov som vi som medlemsorganisasjon må jobbe på best mulig måte for å ta vare på, understreker Skymoen.

Leif Rune Skymoen

Han fortsetter med å forklare at LMI uansett ofte jobber på et samfunnsplan hvor interessene til medlemmene er mer sammenfallende.

— Hvis du ser på Norge i dag, så er det to store samfunnsutfordringer. Det ene er omstillingen av økonomien; vi trenger nye industrier, vi trenger nye kilder til eksportinntekter, skatteinntekter og arbeidsplasser. Der mener vi at helseindustrien skal være en av flere industrier som kan bidra til å ta et stort løft.

— Den andre samfunnsutfordringen er rett og slett velferdsstaten vår; og sikre bærekraft i den, fordi vi vet at vi blir så mange eldre, og vi vet at det blir en stor belastning på helsevesenet. Alt det her må løses med gode prioriteringer og gode løsninger, og vi må finansiere det, og da er vi tilbake til at vi må bygge nye industrier.

— Begge de to samfunnsutfordringene er helt i kjernen på det LMI jobber med, og det synes jeg er veldig spennende, smiler han.

LES OGSÅ: Miłosz vil styrke farmasøyters rolle i legemiddelindustrien

Farmasøytenes kunnskap må utnyttes

— Sett fra ditt og LMIs ståsted, hva blir farmasøytenes rolle fremover?

— Ser vi på de utfordringene som samfunnet og velferdsstaten står i, så er det veldig viktig at vi får brukt all kunnskapen og kapasiteten som vi har tilgjengelig, og farmasøyter har veldig mye kunnskap om legemidler og bruk av legemidler, og jeg er glad for å se at den blir tatt i bruk på en helt annen måte nå enn hvis du går ti, tyve og tretti år tilbake. Klinisk farmasi er et eksempel, og apotek tar nå andre oppgaver enn det de gjorde for noen få år siden. Det synes jeg er veldig bra, fordi det er vanvittig mye flinke farmasøyter rundt som Norge trenger.

— I industrien er det ikke så mange. Skulle det vært flere der?

— I alle roller jeg har hatt, så har jeg jobbet mye med farmasøyter, og det er fordi det er mye flinke folk, og så har de jo en faglig tyngde på legemidler som ikke alle andre felt har, sier han som gjerne skulle sett at det ble utdannet flere farmasøyter med kunnskap om industrien.

— Så det må være et mål på sikt, at vi jobber med utdanningen og med farmasøyter slik at vi får en dypere forståelse av hva det innebærer å jobbe i industrien, slik at industrien får enda mer tilgang på flinke folk. I LMI jobber vi for å bygge en større og sterkere helsenæring i Norge og en større industri, og da vil vi jo trenge mange flinke folk med spesialkompetanse på legemidler i årene som kommer.

LES OGSÅ: Naz Isabella Lilan vil farmasøytifisere hele legemiddelindustrien

(Publisert i NFT nr. 4/2023 s. 11-12.)