Munnhulen i sentrum
FAGLIG KOMMENTAR: Det anses utfordrende å lage en formulering som får virkestoffet til å bli værende i munnhulen, skriver fagredaktørene Ellen Hagesæther og Marianne Hiorth.
I dette temanummeret er det munnhulen som står i sentrum. Munnhulen har mange oppgaver og er svært viktig i forbindelse med inntak av mat og drikke, men også for kommunikasjon mellom mennesker. Munnhulens muskler gjør det mulig for oss å snakke sammen, smile og le, men dette forutsetter en frisk munn. Av og til kan det oppstå problemer og sykdommer i munnhulen, noe det er viktig at også farmasøyter kjenner til. Ofte vil slike problemer føre til at pasienten oppsøker en tannlege først, siden det er tannleger som har ansvaret for munnhulen, ikke leger. Samarbeid og tverrfaglighet mellom farmasøyter og tannleger kan derfor gagne pasienten. En som har oppdaget at farmasøytisk kompetanse kan være verdifull innenfor odontologi, er farmasøyt Karen Marie Ulshagen, tidligere leder av Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo, nå direktør ved Det odontologiske fakultet ved samme universitet. Les profilintervjuet med henne i denne utgaven.
Munntørrhet er forholdsvis vanlig for pasienter med Sjøgrens syndrom og for kreftpasienter som har fått stråling mot hode- og halsområdet, men tørr munn kan også komme av legemiddelbruk. Mer enn 500 legemidler kan gi munntørrhet som en bivirkning, hvor den viktigste mekanismen er antikolinerg eller sympatomimetisk virkning. Eksempler er antihypertensiva, diuretika, antihistaminer og psykofarmaka. Munntørrhet kan høres banalt ut, mens det i virkeligheten er svært plagsomt og kan få store konsekvenser for den det gjelder. Tørr munn kan faktisk være så ille at pasienten får nedsatt livskvalitet. I intervjuet med Munntørrhetsklinikken utdyper professor Janicke Liaaen Jensen dette og forteller mer om utbredelsen av munntørrhet, hva som kan være årsaken og hvilke konsekvenser det kan få for pasientene. Hun forteller også om hvilken behandling som tilbys disse pasientene i dag, og hva som er utfordringene.
Lokalbehandling til munnhulen kan virke som et enkelt konsept, siden munnhulen er lett tilgjengelig. Allikevel anses det utfordrende å lage en formulering som får virkestoffet til å bli værende i munnhulen. Dette skyldes i all hovedsak spyttproduksjonen. Spyttet vil effektivt vaske vekk alle fremmede stoffer som befinner seg der. Det har av den grunn de siste årene blitt forsket på hvordan det er mulig å øke effekten av legemidler som skal virke lokalt i munnhulen. Det har vært stort fokus på bruk av biopolymerer som kan feste seg til slimhinnen og nanopartikler. I oversiktsartikkelen Intraorale formuleringer – moderne produkter og potensialet i fremtidige nanobaserte formuleringer oppsummeres de viktigste resultatene så langt, og gir en grundig fremstilling av nanopartiklers potensial til bruk i munnhulen.
Henfallende filmer er en annen type formulering som kan benyttes til lokalbehandling av lidelser i munnhulen, men en slik formulering kan også være et alternativ til tabletter dersom svelging er vanskelig. Etter henfall av filmen vil virkestoffet bli ført med spyttet videre ned i mage-tarm-kanalen, og absorberes for systemisk effekt der. I doktorgradsprosjektet til Julia Fredrika Alopaeus ble det forsket på denne type formulering, nemlig tynne filmer som plasseres i munnhulen og henfaller raskt. I artikkelen Utvikling og evaluering av oromukosale filmer som pasientsentrerte doseringsformer oppsummerer dr.philos. Alopaeus arbeidet sitt.
Men virkestoff kan også absorberes fra munnhulen ved bukkal administrasjon. Velkjente eksempler som har vært i bruk lenge, er glyseroltrinitrat, buprenorfin og nikotin, men også testosteron og insulin har blitt administrert på denne måten. Fordeler ved bukkal administrasjon er mindre enzymatisk nedbrytning, og mulighet for rask effekt. Buccolam munnvann brukes for å avbryte epileptiske anfall og er godkjent for bruk for de under 18 år. Imidlertid har det lenge vært kjent at preparatet også brukes off-label hos voksne, med ukjent effekt. I oversiktsartikkelen Bukkal og nasal midazolam – biofarmasøytiske egenskaper hos voksne gjennomgås de farmakokinetiske egenskapene til preparatet hos voksne, og sammenliknes med tilsvarende tall hos barn og unge. Konklusjonen her var at den nasale administrasjonsvei muligens er mer hensiktsmessig for voksne. Kanskje et fremtidig temanummer kan fokusere på nesehulen?
Men enn så lenge håper vi du finner artiklene om munnhulen interessante, lærerike og nyttige. God fornøyelse!
(Publisert i NFT nr. 5/2022 side 17.)