RELIS får regelmessig spørsmål om dosering ved bytte fra et legemiddel til et annet innenfor ulike legemiddelgrupper. I saken som diskuteres her ble det spurt om hva som er den ekvipotente dosen av morfin ved bytte fra 160 mg/måned buprenorfin depotinjeksjon (Buvidal) til morfin tabletter ved smertetilstand.
At eit legemiddel kan delast, knusast eller blandast ut i væske, er ikkje synonymt med at legemiddelet eignar seg for sondeadministrasjon. Her samlar vi prinsipp og kjelder for administrasjon i sonde som er viktig for farmasøytar å kjenne til.
Sammenheng mellom legemiddelbruk og hyppige urinveisinfeksjoner er lett å overse. Legemidler med antikolinerge bivirkninger eller effekter kan sannsynligvis bidra til økt risiko for cystitt. Systematiske legemiddelgjennomganger er et viktig tiltak for å redusere forekomst av legemiddelrelaterte problemer knyttet til antikolinerge legemidler.
Reseptfri hostesaft er neppe farlig for fosteret eller brystbarnet. Likevel kan det være grunner til å ikke anbefale slike medisiner til gravide og ammende.
Ofte grunnar forvirring om antibiotikaføreskriving i at informasjonen i Felleskatalogen avvik frå gjeldande faglege retningslinjer. Også farmasøytar bør ha kjennskap til og nytte nasjonale faglege retningslinjer for å sikre rett ekspedering og bruk av antibiotika.
RELIS mottar regelmessig spørsmål angående bruk av metylfenidat og andre sentralstimulerende hos voksne med hypertensjon. Hva sier litteraturen om bruk av sentralstimulerende hos denne pasientgruppen?
Ved kroniske former for urtikaria er det vanlig å behandle med høye doser antihistaminer. Er dette anbefalt i retningslinjer, og hvilke antihistaminer bør i så fall velges?
Farmasøyters bidrag er viktig i overvåking av sikkerheten til legemidler etter markedsføring. RELIS er i kontakt med farmasøyter om legemiddelrelaterte problemstillinger både gjennom spørsmål-svar-tjenesten og ved saksbehandling og vurdering av bivirkningsmeldinger. I noen tilfeller har farmasøyters mistanker vært avgjørende i arbeidet med å avdekke nye og ukjente bivirkninger.
I NFT nr. 8/2022 beskrev vi hvordan farmasøyter og helsepersonell skal melde bivirkninger, hva som er viktigst å melde og hvilke opplysninger meldingene bør inneholde. I denne utgaven vil vi informere om hva som skjer med bivirkningsmeldinger etter at helsepersonell har sendt dem inn – hvordan informasjonen i meldingen registreres og vurderes – og vise hvordan meldinger på sikt kan bidra til tryggere og riktigere legemiddelbruk, noe som igjen gir økt pasientsikkerhet.
Det føreligg ei rekkje avgrensingar i kva for nokre biverknader ein har høve til å oppdage i kliniske studiar. Å identifisere og melde moglege biverknader frå vanleg klinisk praksis er det viktigaste verktøyet vi har for å oppdage nye biverknader. Når meldte du sist ein legemiddelbiverknad?
