Bergensfest for europeiske farmasiutdanninger

Tre dager til ende i et solfylt og blomsterbugnende Bergen hadde Senter for farmasi ved Universitetet i Bergen (UiB) æren av å være vertskap for årets store konferanse for de europeiske farmasiutdanningene arrangert av European Association of Faculties of Pharmacy (EAFP). 

På ettermiddagen den 16. mai kunne en sliten, men strålende fornøyd senterleder, Reidun Lisbeth Skeide Kjome, slå fast til NFT at det ble en interessant og hyggelig konferanse. 

— Det var helt utrolig, og alt har gått så bra. Alle har vært så utrolig positive. Jeg synes det har vært veldig bra, og jeg synes det var veldig gøy. Det har vært mye arbeid, men det har vært verdt det, sier hun. 

— Og vi har sagt været veldig mange ganger, men været toppet det altså, sier hun med et stort smil vel vitende om at blå himmel og 25 varmegrader tre dager på rad i mai ikke er det noen vil kalle median bergensvær.

LES OGSÅ: Lysende fremtid for farmasi i Bergen

Ikke vant til å dele undervisningspraksis

Kjome påpeker at det alltid er noe spesielt med stemningen på EAFP-konferansen som årlig samler rundt hundre farmasiundervisere fra hele Europa. 

— Den sørger for at vi ikke er alene i undervisningen. Mens vi er vant til å dele på forskning, så er vi ikke like flinke til å dele undervisningspraksiser. Men når vi er her, så får vi påfyll av inspirasjon. Vi lærer at det går an å gjøre ting på andre måter, og det er en veldig velvilje til hverandre til tross for ganske store forskjeller i europeiske måter på hvordan man gjør ting, sier hun. 

LES OGSÅ: Senter for farmasi og SiB feiret dobbelt jubileum

Skryter av Bergen

Også generalsekretæren i EAFP, Patrizia Santi, var godt fornøyd med årets konferanse og takket de lokale organisatorene under avslutningen av konferansen.

— Dere gjorde en vidunderlig jobb, sa hun til stor applaus og kunne heller ikke unngå å nevne det som alle var nesten like opptatt av som farmasiutdanning.  

— Alt var perfekt; til og med været, så hva mer kan du be om, smilte hun. 

Kunstig intelligens og identitet

NFT overvar konferansen og hørte mange interessante foredrag og innlegg om alt fra behovet for å bruke utdanningene til å styrke den farmasøytiske identiteten og ønsket om mer inkluderende utdanning til hva karakterer og fagvalg på videregående skole kan bety for resultatet på farmasiutdanning og erfaringsbasert læring gjennom utplassering i legemiddelindustribedrifter. 

Det vil komme flere artikler om trender innen europeisk farmasiutdanning fremover, men som noviser på temaet ba vi en som har lang og bred erfaring på feltet, farmasøyt og professor på Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo, Anne Gerd Granås, om å forklare litt hva som er nytt og interessant av året.

— Vi som underviser legger stadig større vekt på ferdighetstrening, evnen til å kunne benytte KI og evnen til å ta selvstendige beslutninger basert på et faglig og profesjonsmessig grunnlag. Stadig flere pedagogiske muligheter åpner seg både på lab, i simulering og via nettplattformer, sier hun.

LES OGSÅ: Anne Gerd Granås er Årets farmasøyt 2019

Essensielle, ikke myke egenskaper

Granås har merket seg at anerkjennelsen av det som ofte blir kalt myke egenskaper har styrket seg.  

— Nå snakker man ikke lengre om soft skills og hard skills, men om essential skills og hard skills. Kommunikasjon, etikk, lederegenskaper og evne til selvrefleksjon er nå normen og regnes ikke lengre som verken nye eller udefinerbare. Dette er helt nødvendige ferdigheter i møte med pasienter, helsepersonell og kollegaer. 

Læreplanene for farmasiutdanningene er alltid i endring, og Granås synes det spesielt er interessant å se hva professor David Wright gjør med farmasiutdanningen ved University of Leicester. 

— Kjemiske og galenisk fag viker plass for kliniske fag. Studentene har mer praksis i kommune - og spesialisthelsetjenesten. Når studentene får sin mastergrad, praktiserer de allerede med forskrivningsrett for en rekke sykdommer. Grensen mellom farmasifag og andre helsefag blir mer glidende, og oppgavedeling blir det viktigste, ikke profesjonstilhørighet, sier hun og påpeker at det er helt i tråd med Helsepersonellkommisjonens anbefalinger i NOU 2023:4 Tid for handling. 

Må undervisere være underholdere?

I årets konferanse ser Granås spor av en viktig debatt som også den europeiske studentorganisasjonen, European Pharmaceutical Students' Associations (EPSA) har løftet frem. 

— Aktivisering av studenter er stadig viktigere. For eksempel har UiB gjort en rekke grep innen team-basert læring, også med team av to til tre forelesere. Omvendt klasserom, mentometerknapper, énesvar vs. gruppesvar med mer ble grundig eksemplifisert av Professor Knut Teigen som underviser i biokjemi. 

— Aktivisering i seg selv er jo bra, sier Granås som ikke er ubetinget begeistret for den trenden. 

— Et spørsmål er jo om underviserne glir over i underholdningsbransjen? Et annet er hvorfor studentene stadig må motiveres for å faktisk studere? Jeg funderer litt på hvor det er blitt av nysgjerrighet som drivkraft, sier hun.

LES OGSÅ: Farmasi og skuespill i apoteklaben