Endringsprosessene i norsk apotekfarmasi i kjølvannet av liberaliseringen fortsetter. Det ser ut til at apotekkjeder og andre ønsker seg flere farmasøyter i apotek, også på bekostning av det tekniske personalet. Dette er antakelig en pragmatisk tilnærming ut fra dagens gitte rammer, men det betyr ikke at den er bra i seg selv. Farmasøytens profesjonelle rolle må ikke reduseres til korrekturlesing.  

«One drug-fits all»-konseptet, som i dag er fremherskende blant legemidler på markedet, endres nå. Farmasøytisk industri må i økende grad lage medikamenter som tar hensyn til individuelle forskjeller (farmakogenomikk).

Skal helsemyndighetene bry seg om nordmenns overvekt eller er det en sak bare for individet?

Farmasistudent Kevin Choat ved Senter for farmasi i Bergen har skrevet et innlegg om farmasøytens plikt til å holde seg faglig oppdatert og arbeidsgivers villighet til å tilrettelegge for dette. Innlegget er basert på en etikkoppgave han avla ved Universitetet i Bergen i juni 2007.

Vertikalt integrert eierskap av grossist og apotek har endret legemiddelområdet og økt kommersialisering på bekostning av faglige hensyn. Et resultat er dyre generika og høye avanser i grossistledd. Staten allokerer ressurser og ansvar for legemiddelinformasjon og rådgivning til institusjoner med andre primære arbeidsoppgaver, mens uavhengige akademiske grupper nedprioriteres. Farmasøytenes og legenes organisasjoner bør arbeide for å fjerne retten til vertikal integrasjon av grossist og apotek, og arbeide for at informasjon om legemidler ikke bare er produsentuavhengig, men også uavhengig i forhold til institusjoner med myndighets- og forvaltningsoppgaver på legemiddelområdet.

Legemiddelfirmaet Novartis har saksøkt den indiske regjering for å få omgjort et avslag på en patentsøknad for en type kreftmedisin. Hvis de får medhold i den indiske retten, vil dette ha meget alvorlige konsekvenser for tilgangen til medisiner for pasienter i fattige land. Leger Uten Grenser har derfor engasjert seg i saken og krever at Novartis trekker tilbake sitt søksmål.

Forfatteren, Siri Foss, student på «Master i Folkehelsevitenskap» ved Institutt for samfunnsmedisin (ISM) ved Universitetet i Tromsø, utførte en eksamensoppgave om compliance våren 2006. Denne artikkelen er en redigert utgave av oppgaven. Foss ønsker å skape en debatt om det er etisk korrekt med oppfølging av compliance, hvordan dette kan gjøres, hvem som kan gjøre dette, og hvilken aldersgruppe som bør velges med hensyn til helsegevinst og samfunnsøkonomi.

Forfatteren Rolf Johansen har som stipendiat ved Farmasøytisk institutt gjort et forskningsprosjekt på kreftpasienters bruk av helsekostprodukter. I 2005 tok han et eksamenskurs i medisinsk og helsefaglig etikk ved Universitetet i Oslo. Eksamen besto i å skrive et essay over en selvvalgt etisk problemstilling, og denne artikkelen er en revidert utgave av dette. Johansen mener at utfordringen er å finne en god middelvei i forhold til hvilke produkter man skal selge og hvordan.