Erik Pomp forsøkte i 2008 å starte en debatt om norsk apotekpraksis og farmasøytens og apotekteknikerens rolle (1). Det ble aldri den store diskusjonen i profesjonen, utover motbør fra NFFs ledelse (2, 3). Spørsmålet er likevel stadig uavklart og aktualisert med Farmasiforbundets ønske om delvis ekspedisjonsrett og nå med revisjonen av utleveringsforskriften. Perspektiv

Har det å være veileder høy status i apotek? Hvem er pådriverne for at ­praksisveilederne skal være gode faglige og profesjonelle rollemodeller? Hvordan kan vi ­som undervisningsinstitusjon støtte, utfordre og oppmuntre alle veilederne i apotek? Perspektiv

I kjølvannet av NRK-programmet «Folke­opplysningen» har debatten rundt ­alter­nativ medisin blusset opp igjen, og etter alt å dømme er dette særdeles brennbart materiale. Kronikk

Det er mangelfull kunnskap om akutte legemiddelforgiftninger i Norge. Bedre datakvalitet og kodeverk trengs for å kunne bøte på dette. Faglig kommentar

Profesjonsgrensene utfordres når legemiddelgjennomganger utføres i tverrfaglige team. Men for pasientene fører økt samhandling og bruk av systematiske verktøy til en bedre og  sikrere legemiddelbehandling. Faglig kommentar

Multidose som system for legemiddeldistribusjonssystem har vært brukt i økende grad i Norge gjennom de siste 20 årene. I den første fasen av innføringen var systemet i pilotfase, og det var i disse årene et svært begrenset antall pasienter som brukte det. Det er fortsatt viktig å huske på at multidose er et ungt system, og at mye av potensialet fortsatt ikke er hentet ut i forhold til kvalitet og enkelhet. NFT setter i denne utgaven søkelys på temaet multidose. Faglig kommentar

Vi har lært at barn ikke er små voksne i legemiddelsammenheng, allikevel er det fortsatt få legemidler som er godkjent for eller tilpasset bruk hos barn. Det nye EU-regelverket som trådte i kraft i 2007 skal sikre at barn får bedre tilgang til legemidler som er beregnet på dem (1). Denne utgaven av NFT setter fokus på formulering av legemidler til barn. Faglig kommentar

Programmer til oppdagelse og utvikling av nye legemidler må rettes særlig mot utfordringene i den tredje verden. Det beskrives her bakgrunnen til problemene og gis noen forslag til mulige løsninger.

Hvert år bidrar engasjerte norske farmasøyter med kompetanse og lederskap for å sette globale legemiddelutfordringer på dagsorden.

Hva kan og bør gjøres for å sikre legemidler mot infeksjonssykdommer som betegnes som «de forsømte sykdommene»?

Det var med undring jeg leste artikkelen «Fullsortiment for fall?» i NFT nr. 4/2011. At helsedepartementet vil fjerne fullsortimentskravet har jeg ingen forståelse for. Som «far» til grossist­forskriften føler jeg meg beret­tiget til å komme med noen synspunkter.

Helsedirektoratet har blitt bedt om å kommentere temaartiklene i dette nummeret av tidsskriftet. Det har vi valgt å gjøre ved å kort kommentere på det faglige i de respektive artiklene, og relatere det til Helsedirektoratets oppfølging av de aktuelle områdene. Faglig kommentar

Tall fra Reseptregisteret viser at nærmere 300 000 nordmenn ble behandlet med antidepressive legemidler i 2009 (1). Drøyt 60 prosent av disse fikk selektive serotonin reopptaksinhibitorer (SSRI). Dette temanummeret setter fokus på praktiske problemstillinger ved antidepressiv legemiddelbehandling.

Det første steg i kvalitetsforbedring er å avklare hvilken type kvalitetssvikt tjenesten står overfor.