I år kommer nordmenn til å knaske helsekostmidler for nærmere tre milliarder kroner, og apotekene øker stadig sin andel av dette markedet. Men kosttilskuddsbransjen holder seg ikke alltid til gjeldende regelverk. Likevel velger apotekkjedene å stole på produsentene og de apotekansatte å stole på sine overordnede. Og kundene, de stoler på apoteket. Nå roper Mattilsynet varsku og vil føre tilsyn også i apotek.
EU-kommisjonen og Europas legemiddelindustri vedtok 20. desember et historisk samarbeid om legemiddelforskning. — Viktig at norske forskningsmiljøer orienterer seg om mulighetene og bruker dem, oppfordrer Mari Nes i Forskningsrådet.
Emnebibliotek forgiftninger ble lansert 12. desember på Helsebiblioteket.no og skal gjøre det lettere og raskere for helsepersonell å finne oppdatert informasjon ved akutte forgiftninger.
Tidligere i høst skrev Farmatid.no om sanne og usanne farmasiartikler på Wikipedia. Nå har noen tatt ansvar og rettet opp enkelte blemmer. Og en farmasifagwiki er opprettet.
Mer oppmerksomhet på globale problemer er det som sterkest taler for en større europeisk satsing på biomedisinsk forskning, mener Anne Kjersti Fahlvik i Norges forskningsråd.
«Eksemplarisk» kallar NOKUT farmasistudiane ved Universitetet i Oslo. Farmasi i Tromsø fekk derimot strykkarakter, og har eitt år på seg til å rette opp manglane. — Vi er ikkje samde i vurderinga og kjem til å påklage konklusjonane, seier instituttleiar og farmasiprofessor Thrina Loennechen ved UiT.
Hva er et legemiddel? Hvilke regelverk er relevante? Legemiddelområdet er gjennomregulert, både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Nå kommer en norsk bok som søker å gi en oversikt over pilleparagrafene.
En ny lærebok i farmakologi for sykepleiere konsentrerer seg om bruken av legemidlene. — Vi har prøvd å fremheve pasienten heller enn legemiddelet, forteller Hedvig Nordeng, forfatter og førsteamanuensis ved FI, UiO.
Lederen i Norges Farmaceutiske Forening er fortørnet over mangelfull informasjon om farmasifaget på nettleksikonet Wikipedia.
To italienske forskere kritiserer den europeiske legemiddelmyndigheten, EMEA, for å være for lukket. De mener også den bør slutte å godkjenne legemidler som ikke har vært igjennom en uavhengig forskningsrunde. — Urealistisk, mener Eva Skovlund i Legemiddelverket.
— Hvor er de som trenger Nasjonale fag for farmasøyter og de med midlertidige lisenser? Verken SAFH eller arbeidsgiverne har oversikt, sier en forundret VETT-leder Mette Sollihagen Hauge.— Folk uten autorisasjon og med midlertidige lisenser må selv sørge for å skaffe seg det de trenger, mener SAFH-direktør Per Haugum.
Det gjøres lite farmasøytisk forskning i Norge, men de vitenskapelige arbeider som blir publisert er av høy kvalitet. Det kunne jo høres OK ut, hvis det ikke var for at resten av budskapet er at mengden av farmasøytisk forskning i Norge er så langt under kritisk masse at det ikke kan forventes å resultere i noe av stor betydning. Dette er essensen i evalueringen av farmasøytisk forskning i Norge. Skal vi like godt la være?
Over 90 prosent av landets reseptarer jobber trolig i en reseptur. Men det finnes alternativer.
Større armslag for forskning i apotek og etablering av en fast forskningskoordinator i hver apotekkjede står øverst på ønskelisten til Institutt for apotekforskning. Det kunngjorde bursdagsbarnet på sitt jubileumsseminar i oktober.
Mandag 15. oktober 2007 ble en viktig milepæl i Norsk Farmaceutisk Tidsskrifts over hundre år lange historie nådd: www.farmatid.no gikk på lufta! Å skape et levende nettsted forplikter, og i dette arbeidet er vi også avhengig av din hjelp som aktiv bruker.
