Informasjonssedler til pasienter på Sykehuset Telemarks nettsider
Sykehuset Telemark har lagt ut legemiddelinformasjonssedler på sin hjemmeside. Sedlene gir en stor mulighet for å samordne og bedre legemiddelinformasjonen.
Sykehuset Telemark har lagt ut legemiddelinformasjonssedler på sin hjemmeside. Sedlene gir en stor mulighet for å samordne og bedre legemiddelinformasjonen.
Norsk forskning trenger dyktige generalister. Eller farmasøyter, som de også kalles.
Syddansk Universitet (SDU) i Odense udbyder fra sommeren 2007 en ny kandidatoverbygning, der giver titlen cand.scient.pharm. i klinisk farmaci. 20 norske reseptarer fra Høgskolen i Oslo og en enkelt dansk farmacistuderende er optaget på studiet. Det vil sikkert undre mange, at SDU starter et ny kandidatretning baseret på en gruppe norske studerende og derfor vil vi gerne fortælle om vores nye uddannelse og forklare, hvordan de norske reseptarstuderende ender med at fortsette deres uddannelse i Odense.
For aller første gang foreslår staten at kryssubsidiering skal være et helsepolitisk virkemiddel, og det er urovekkende, sier Kai Finsnes, adm. direktør i Apotekforeningen.
Departementet må spare 70 millioner og vil kutte mer i trinnprisen. Det tror NHH-forsker vil være svært uklokt.
Forslaget til ny forskrift om legemiddelhåndtering fikk strykkarakter etter høringsrunden i sommer. Nå jobber SHdir på spreng for å forbedre den.
Legemiddelverket ønsker å bevisstgjøre norske forbrukere mot farene ved internetthandel av legemidler. Til vinteren kjører de kampanje.
Initiativløse veiledere. Dårlig oppfølging. Mangel på informasjon om apoteket før praksis. Dette er noe av det som møter dagens apotekpraktikanter.
Farmasøytisk industri må bli tydeligere på at god butikk faktisk er en forutsetning for innovasjon, sier farmasøyt Håvard Selby Ebbestad.
50 år er en imponerende høy alder når vi snakker om etterutdanning. Bortsett fra legene, er det ingen annen yrkesgruppe i Norge som var så tidlig ute med et organisert etterutdanningstilbud som farmasøytene. Det første sommerkurset om den nye Farmakopeen (som kom i 1913) ble arrangert i 1915, men det var først etter annen verdenskrig at etterutdanningstilbudet ble satt ordentlig i system.
Det er få områder som er så komplekse og sammensatte som kompetanseområdet. Hvor er det så mange uheldige erfaringer med ulike typer konsepter, tiltak og tilnærminger og hvor er behovet for profesjonalisering større enn på kompetanseområdet? På spørsmålet om det er mulig å måle kompetanse, så er svaret et betinget JA, så fremt det er klart hva man skal måle, hvorfor det skal måles og hvordan det skal måles. Mitt mål med denne korte artikkelen er primært å bidra til å problematisere problemstillingen ytterligere slik at «alle» de kritiske spørsmålene i det minste blir stilt før det settes igang målinger.
Gjør studentene stolte av og trygge på den spesialkunnskap farmasøyten har. Og etabler kontakt med næringsliv og eksterne fagmiljøer tidlig! Slik lyder Grete Hogstads oppfordring til Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo.
Fremtidens farmasiutdanning bør resultere i entusiastiske, stolte, proaktive og faglig dyktige farmasøyter, mener Inger Lise Eriksen.
Forskning for å utvikle nye legemidler er et sentralt tema ved Gruppe for Legemiddelkjemi, Avdeling for Farmasøytisk kjemi, Farmasøytisk institutt, UiO. Fagområdet og dets ansatte er involvert i flere spennende prosjekter, og her presenteres ett av dem, tubulinhemmer-prosjektet, nærmere.
Fra opium til genterapi og fra overtro til medisinsk viten.Mennesket har like lang tradisjon i å bruke enkle legemidler (simplicia) fra plante-, dyre- og mineralriket som vi har hatt sykdommer. Livlege Galenos ga i det 2. århundre e.Kr. en oversikt over medisinsk viten på den tiden og oppga en rekke legemidler som ble anvendt til forskjellige typer terapi. Hans bøker ble brukt i undervisningen i medisin til langt etter renessansen!