Faglige artikler

Innlegg fra Farmasidagene 2006, seksjon Apotek og samfunnsfarmasi.

I apotekene, med sin gode kompetanse og tilgjengelighet, ligger det et potensiale til å yte flere nye helsetjenester i fremtiden. Apotekene i Trøndelag har vist at apoteket er en egnet arena for individuell røykesluttveiledning.

Fra utsiden kan det se ut som en kafé med utsikt over parken – innenfor finner vi lyttestasjon med musikk, et lite «bibliotek», bøker til salgs, infosøyle, trimprodukter og mye mer. Det er ulike aktiviteter flere dager i uken. Du kan teste hudprodukter, smake glutenfrie varer og få massasje. Dette er med andre ord den nye Helselab'en på Vitusapotek Elefanten i Kristiansand.

I 2006 var sykehusapotekene i Norge 150 år. Landets eldste apotek, Rikshospitalets apotek, ble grunnlagt i 1856 og skulle sørge for at Rikshospitalet og dets pasienter fikk legemidler og farmasøytiske tjenester de hadde behov for. I jubileumsåret feiret sykehusapotekene seg selv ved blant annet å gjennomføre en fagdag med påfølgende festmiddag den 18. november på Radisson SAS Plaza Hotel i Oslo.

Dersom man skal lykkes med en klinisk tjeneste er det essensielt at den farmasøyten som sendes ut på post er faglig kompetent og vet hva hun skal gjøre.

Sykehusapoteket Aker har i mange år hatt et meget godt samarbeid med infeksjonsmedisinerne på Aker universitetssykehus HF. Sykehusapoteket har bidratt med antibiotikastatistikk som har vært benyttet både i doktorgradsarbeid og til ulike prosjekter.

Innlegget bygger på Anne Risheims hovedfagsoppgave i samfunnsfarmasi ‹Kunnskap om og holdninger til kosttilskudd, naturmidler og naturlegemidler hos apotekpersonale›, utført ved Farmasøytisk institutt i juni 2006. Et av målene var å finne ut hvilke av disse preparatene apotekpersonale selv brukte, og hvilke de anbefalte til sine kunder.

Trenden i biologisk legemiddelanalyse går nå i retning av nye prøveopparbeidelsesmetoder på mikronivå. Ofte har man minimalt med prøvemateriale når man skal foreta en biologisk analyse, for eksempel analyse av legemidler i en bloddråpe, litt urin eller spyttrester. Av den grunn er det viktig med gode analysemetoder for små mengder av tilgjengelig prøvemateriale. En slik prøveopparbeidelsesmetode må både kunne rense opp og isolere legemidlet effektivt fra de andre substansene i prøven, men minst like viktig er det å kunne oppkonsentrere legemidlet slik at det er detekterbart i analysesystemet man velger. Dessuten bør metoden være rask og kostnadseffektiv.

I løpet av det siste tiåret er det immundempende medikamentet mykofenolat tatt i bruk i de fleste behandlingsregimer mot transplantatavstøtning. Terapien balanserer mellom risiko for avstøtning og risiko for alvorlige bivirkninger. Bedre kunnskap om mykofenolats farmakologi vil kunne bidra til individuelt tilpasset behandling. Artikkelen er basert på foredragene «Mykofenolat: Muligheter for farmakodynamisk monitorering hos transplanterte» av Nils Tore Vethe, og «Mykofenolat og målenzymet IMPDH: Immundempende legemidler gir endringer i IMPDH-genuttrykk» av Sara Bremer, som ble presentert under Farmasidagene 2006.

Tromsø er en fin by å bo i, men hele landsdelen har slitt med mangel og gjennomtrekksproblemer i stillinger for akademikere. Botemidlet måtte være et universitet i landsdelen, skrev handelsmann Hans A. Meyer på Mo i Rana i 1918. «Da vil vi, tror jeg, snart faa nok av dyktige mænd med rot i folket og kjendskap til landsdelen, folk som føler seg hjemme her oppe i Nord-Norge og finner det selvsagt og naturlig og øve sit arbeide her». Og han mente at universitetet måtte ligge i Tromsø, landsdelens største og mest sentrale by.

Mange sykehus her i landet har egne poliklinikker for oppfølging av pasienter med hjertesvikt. Hjertesviktpoliklinikken ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) drives av en spesialutdannet sykepleier. Kardiolog ved Hjertemedisinsk avdeling er formelt og faglig ansvarlig. Farmasøyt er tilknyttet klinikken i 20%-stilling.

Akershus Universitetssykehus (Ahus) skal i 2008 åpne et helt nytt sykehus på Lørenskog. Målet er å skape et pasientvennlig og effektivt sykehus med god ressursutnyttelse. Dette skal man oppnå ved å frigjøre sykepleiernes tid og dermed legge til rette for økt nærhet mellom personale og pasienten. Åpningstiden på sykehuset skal utvides, og nye funksjonelle løsninger skal redusere pasientenes ventetid og effektivisere personalets arbeidstid. Som et av de første sykehusene i Europa skal det nye sykehuset digitaliseres, og forsyning av legemidler skal i størst mulig grad automatiseres.

Hvilke forpliktelser og muligheter har statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten gitt Sykehusapotekene i Midt-Norge?

Gjennom media og i andre sammenhenger opplever legemiddelindustrien, både i Norge og internasjonalt, at omverdenen ofte stiller kritiske spørsmål ved våre handlinger og vår samhandling med viktige samarbeidspartnere - eksempelvis helsepersonell. Industriens etiske holdninger trekkes også i tvil.

Da Strøm-utvalget ble oppnevnt 4. januar 1996, så apotekverdenen ganske annerledes ut enn i dag (se liste nedenfor). Etikk var lite diskutert. Selv om Norsk Farmaceutisk Selskaps etiske regler ble vedtatt i 1996, ble ikke Etikkrådet opprettet før i 1999 og spalten «Hva ville du ha gjort?» i NFT startet først i 2001. Etikkrådets første leder uttalte ved etableringen av rådet: «Vi strever fælt for å oppføre oss ordentlig, men som gruppe er det reflektert lite over de etiske spørsmål man kan komme opp i». Strøm-utvalget representerte ikke noe unntak fra dette.